Nå i disse tider kan det være godt med en gjennomgang av fjellvettreglene. Dette er et utklipp fra DNT's nettside. Les gjennom og repeter før du drar ut på tur nå i vinterhalvåret :)
Fjellvettreglene
Værforholdene i fjellet endrer seg ofte svært raskt og det er viktig å være forberedt på uvær. Uansett om du har lite erfaring med friluftsliv eller er en dreven fjellvandrer er det lurt å ha fjellvettreglene i bakhodet underveis.
I Norge har vi utarbeidet et sett med ni fjellvettregler, som er blitt en del av den norske friluftslivstradisjonen. Fjellvettreglene er utarbeidet av DNT og Norges Røde Kors på grunnlag av årelang fjellerfaring. Hensikten med fjellvettreglene er å bidra til en trygg og opplevelsesrik tur.
1. Legg ikke ut på langtur uten trening
Før du legger i vei bør du ha tatt noen turer med sekk, både i og utenfor løyper. Bruk det utstyret du planlegger å benytte på turen, da får du sjekket det samtidig. Gjennomfør også treningsturer i dårlig vær og på vanskelig føre. Mange lokale medlemsforeninger og lokale turlag over hele landet arrangerer trimturer og andre aktiviteter i nærmiljøet. Disse aktivitetene er ypperlig trening frem til en fjelltur.
Fjellturens lengde må tilpasses din fysiske og psykiske form, din erfaring og det utstyret du har med. I tillegg må du selvfølgelig tilpasse lengden på turen i forhold til vær- og føreforholdene når du skal gå. Skal du gå mange dager i fjellet, så start med korte dagsetapper. Lengden kan økes utover i uken. Legg gjerne inn en hviledag.
Tenk igjennom den ruten du har valgt: Kan jeg avbryte turen tidligere enn planlagt hvis det blir dårlig vær? Kan jeg endre ruten underveis? Kan jeg legge inn en hviledag? Kan jeg ta en topptur eller to hvis formen tillater det?
Fjellturens lengde må tilpasses din fysiske og psykiske form, din erfaring og det utstyret du har med. I tillegg må du selvfølgelig tilpasse lengden på turen i forhold til vær- og føreforholdene når du skal gå. Skal du gå mange dager i fjellet, så start med korte dagsetapper. Lengden kan økes utover i uken. Legg gjerne inn en hviledag.
Tenk igjennom den ruten du har valgt: Kan jeg avbryte turen tidligere enn planlagt hvis det blir dårlig vær? Kan jeg endre ruten underveis? Kan jeg legge inn en hviledag? Kan jeg ta en topptur eller to hvis formen tillater det?
2. Meld fra hvor du går
Jeg ombestemte meg, jeg… Hvis du har sagt hvor du går og ombestemmer deg, må du prøve å melde fra. Da slipper du at det igangsettes unødige leteaksjoner.
Jeg skal gå fra hytte til hytte... Mange turisthytter, hoteller og pensjonater har spesielle kasser der du kan legge skriftlig beskjed om hvor du har gått. Dette kan være til hjelp for redningsmannskaper hvis det blir aktuelt.
På DNTs turisthytter skrives det ofte i hytteboka hvor folk kommer fra og hvor de går til, men det er ikke systematisk kontroll på hvor mange som kommer fram. Sikrest er du hvis du har kontakt med noen som skal samme vei, slik at dere kan gjøre avtaler om å sjekke at alle er kommet fram.
Går du en dagstur fra en hytte eller en fjellstue som du skal tilbake til samme dag, kan du diskutere løypevalg med de som bor sammen med deg på hytta og skriv dagsmålet inn i hytteboka.
Jeg vil ha frihet underveis... Hvis dere vil ha frihet underveis bør dere ikke gjøre avtaler som gjør at folk venter på dere. Husk å utstyre dere slik at dere kan være i stand til å bo i snøhule eller lignende vinterstid. Gjør likevel en "har vi ikke kommet frem innen" -avtale med noen hjemme, og si omtrent hvor turen skal gå.
Jeg ringer deg fra mobilen… Mobiltelefonen virker ikke alltid og det er ingen eller dårlig dekning i det meste av fjellet. Gjør derfor ikke avtale om å ringe hjem. Mange unødige leteaksjoner er satt i gang fordi mobiltelefonavtaler ikke er overholdt grunnet manglende dekning eller tomme batterier.
3. Vis respekt for været og værmeldingene
En gammel regel sier at du alltid skal respektere en dårlig værmelding, men ikke ubetinget stole på godværsmeldinger. Uansett værmelding bør du være rustet mot været. Legg opp turen etter værmeldingen, men med god sikkerhetsmargin. Forbered deg på at det kan bli dårligere, selv om det også kan bli bedre vær enn det var meldt. Husk at selv frisk bris kombinert med sludd eller kulde kan gi forfrysninger. Væromslag i fjellet kan komme uventet, enten tidligere eller senere enn varslet. Værmeldingen er ofte generell og gjelder et større område. Ta derfor hensyn til værvarslene også i tilgrensende strøk og følg selv nøye med i værutviklingen.
4. Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever
Når uværet kommer eller det blåser opp og blir kaldt, må du straks ta på godt med klær. Begynner det å regne må du ta på vannavvisende ytterbekledning før du blir våt og nedkjølt. Det er viktig at du gjør dette i tide. Kalde og våte fingre, vind og nedising har mange ganger gjort det umulig å få på seg ekstraklærne. Hjelp også de andre med å få på seg sine klær. Om vinteren bør du ha en vid fjelljakke eller anorakk ytterst over en varm genser eller tilsvarende, lange vindbukser, vindvotter og en god lue. Om sommeren gir regntøy kombinert med en varm ullgenser, lett ullue og ullvanter god beskyttelse mot vind og nedbør.
5. Lytt til erfarne fjellfolk
Folk som er kjent i et fjellområde vet som regel om særegenheter som kan være til hjelp på turen. Spør bestyrere på hytter, lokalkjente fjellfolk, folk som kommer mot deg i løypa eller andre du tror kan svare på viktige spørsmål om veivalg, forholdene i fjellet, rasfare vinterstid eller gangtid til turmålet. Før turen kan du kontakte din lokale medlemsforening eller de betjente hyttene som ligger i området du skal til.
6. Bruk kart og kompass
Ta alltid med kart og kompass på turen, og lær deg å bruke det. Bruk alltid de nyeste utgavene av kartene. Studerer du kartet før turen og tegner inn ruten du skal gå, har du lagt grunnlaget for en sikker gjennomføring av turen. Følg godt med på kartet også når det er klarvær og god sikt, så vet du til enhver tid hvor du er. Når været først tjukner til, kan det være vanskelig å fastslå nøyaktig hvor du står. Les kartet fremover, og merk deg punkt som du kan kjenne igjen. Stol på kompasset. Bruk kartmappe festet rundt halsen og livet. Et løst kart kan lett bli tatt av vinden.
7. Gå ikke alene
For det første blir ofte turen hyggeligere med turfølge, og skulle uhellet være ute, kan noen i turfølget hjelpe deg eller melde fra. Et skibrekk eller en forstuing langt inne på vidda kan gjøre turen ubehagelig tung hvis du er alene. Unngå imidlertid store og tilfeldige følger, særlig der deltakerne har ulike forutsetninger. Et følge er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Hold alltid kontakt med gruppa, selv om du går i forveien.
Er dere to eller flere kan vekt og belastning fordeles. Fordel sikkerhetsutstyr, mat og klær mellom turfølget, slik at ingen mangler viktig utstyr hvis dere skulle komme fra hverandre.
Er dere to eller flere kan vekt og belastning fordeles. Fordel sikkerhetsutstyr, mat og klær mellom turfølget, slik at ingen mangler viktig utstyr hvis dere skulle komme fra hverandre.
8. Vend i tide, det er ingen skam å snu
Forsøk ikke å trosse været. Hvis du ikke er sikker på om du vil nå målet på grunn av dårlig vær eller føre, så snu! Andre kan risikere livet under forsøk på å redde deg. Legger du ut på dagstur i friskt og usikkert vær, bør du legge opp turen slik at du går mot vinden. Da er det lettere å gå tilbake.
Hvis du går fra hytte til hytte og må legge om turen, bør du prøve å få gitt beskjed til den hytta som venter på deg.
Hvis du går fra hytte til hytte og må legge om turen, bør du prøve å få gitt beskjed til den hytta som venter på deg.
9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig
Sterk vind gjør påkjenningene større. Avpass farten etter den svakeste i følget, og unngå å bli svett. Hvis dere går bak hverandre i rekke, bør du stadig snu deg for å se at de andre følger med. Husk å spise og drikke ofte. Ved anstrengelser trenger kroppen mer drikke enn du føler behov for. For lite drikke og mat gjør deg slapp, og du kan miste motet. Vent ikke med å grave deg inn i snøen til du er utslitt. En vindsekk kan også være et brukbart nødly hvis det ikke er nok snø å grave seg inn i, men kan bli kaldt hvis du blir sittende over lengre tid.
HUSK: Den vanskelige fasen i en nødsituasjon er å ta beslutningen om nødly tidlig nok, mens du ennå har krefter til å grave en brukbar snøhule.
Hvis du går i fjellet med riktig utstyr har du ikke problemer med å klare en natt eller to i snøhule eller annet nødly. Det er verken så kaldt eller ubehagelig og kan være riktig koselig under trygge omstendigheter. Men du skal være godt forberedt, så tren på å grave nødly før du kommer i en vanskelig situasjon. Lær deg også å se etter egnet "tomt" mens du går. Helt perfekt er en snøskavl som ligger i le for vinden, mellom 2 og 5 meter høy. Høyere skavler kan gi fare for ras. Dybden inn til fast grunn bør være helst 3 meter (stavlengde + armlengde).
HUSK: Den vanskelige fasen i en nødsituasjon er å ta beslutningen om nødly tidlig nok, mens du ennå har krefter til å grave en brukbar snøhule.
Hvis du går i fjellet med riktig utstyr har du ikke problemer med å klare en natt eller to i snøhule eller annet nødly. Det er verken så kaldt eller ubehagelig og kan være riktig koselig under trygge omstendigheter. Men du skal være godt forberedt, så tren på å grave nødly før du kommer i en vanskelig situasjon. Lær deg også å se etter egnet "tomt" mens du går. Helt perfekt er en snøskavl som ligger i le for vinden, mellom 2 og 5 meter høy. Høyere skavler kan gi fare for ras. Dybden inn til fast grunn bør være helst 3 meter (stavlengde + armlengde).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar