Sponsor av Villmannsliv

Sponsor av Villmannsliv
Sponsor av Villmannsliv

lørdag 30. juni 2012

Reparasjon av ally kano:


Reparasjon av ally kano:

Som dere ser har jeg forsterket kanoen med tre striper. En på midten og en på hver side i overgangen mellom bunn og sideduk. Dette er ikke nødvendig om du bare bruker kanoen på flatt vann. Skal du derimot padle i elv er dette et must. Små rifter og hull fikses lettest "on site" med sølvtape, for deretter å fikses permanent senere. Det viktigste er etter min mening å forsterke begge bauene. Det er her slitasjen er størst.



Jeg pleier å ta en runde i ny og ne for å lime løse skjøter og gliper.

onsdag 27. juni 2012

Svolværvanna:

Svolværvanna:

Jeg har hørt at sjørøya går opp i disse vannene rett før sankthans. Med nytt fiskekort og en solid bit med optimisme (som vanlig), bar turen til svolvær. Planen var å bruke hele dagen i disse to vanna. Vannene henger nemlig sammen via en liten trang kanal. Det er en fin hengebro over kanalen. Dette er en av de viktigste rekreasjonsområdene for folk i Svolvær og omegn. Innerst i det innnerste vannet er det en liten kraftstasjon. Plassen er fin, men ikke helt optimal pga alle høyspent linjene som går på kryss og tvers i området.....

Etter nitidig fiske fikk jeg endelig det jeg kom for. En sjørøy bet på. Fisken var liten, 200- 300 gram. Ellers er vannene kjent for stor fisk i perioder. Både røy, sjøørret og laks går opp elva. Jeg hadde selvsagt en mye større fisk på, men som vanlig når en ikke har vitner til stede mistet jeg den rett før den kom til overflaten.....










mandag 25. juni 2012

Måkeunger:

Herlige Juni!

Det er de små tingene på tur som virkelig betyr noe. Det å ikke få fisk på fisketuren, eller å ikke få uttelling på jaktturen betyr liksom ikke noe i det store å hele. Men, det å se nytt liv komme til varmer et villmarkshjerte! Bare det å se de hjelpeløse måkeungene som strever etter å holde varmen, er nok for meg at jeg tenker over hvor stor del av naturen som er overlatt til tilfeldighetene.
En regnbyge på disse to ville sansynligvis tatt livet av de.






søndag 24. juni 2012

Vedlikehold av fjellstøvler:


Vedlikehold av fjellstøvler:


Det er viktig med vedlikehold av skinnsko/ støvler. Mange gir blanke i å vedlikeholde skinnskoene sine. Med hyppig vedlikehold forlenger vi skoenes levetid betraktelig. Skoene til vestre i bildet er uten Gore Tex, og de til høyre er med. Jeg behandler begge parene jevnlig med Kiwi sin Minkolje. Det er denne jeg liker best. Jeg synes også at denne er overlegen når det gjelder å opprettholde vanntettheten til skoene. Minkoljen er alltid med på litt lengre turer.

Fordelene med sko uten Gore Tex er at de tørker fortere og er like hele i sin brukstid. Med dette menes at sko som har gore tex membran før eller siden mister den egenskapen gore tex'en har. Skoene fungerer da likt som sko uten membran med med den ulempen at de tørker senere pga gore tex'en. Altså fordeler og ulemper med begge to....









Tørking av sko

Det viktigste når man tørker sko er å unngå direkte varmekilder. Varmeovner, gulvvarme og faktisk også solvarme vil kunne skade skoene. Dette gjelder spesielt for skinnsko hvor skinnet vil bli for tørt. For tørt skinn blir sprøtt og sprekker så opp. Etter min erfaring er det rundt de nederste hempene at skinnet tørker og sprekker først. Nesten alle typer sko vil få ødelagt passformen dersom de tørkes med direkte varme, noe som i verste fall gjøre dem ubrukelige. Sko bør tørkes i romtemperatur på et sted med god gjennomluftning. Å sette sko til tørking på et baderom med gulvvarme er vanligvis en svært dårlig ide. Der vil de bli utsatt for direkte varme, samtidig som luften ofte er fuktig.

Sko som har blitt gjennombløte vil i utgangspunktet tørke sent. Det vil kunne medføre at vond lukt og mugg setter seg, noe som det er svært vanskelig å bli kvitt. Et tips jeg har hørt, og som virker til en viss grad, er å legge skoene et par dager i fryseboksen......Jeg har prøvd dette med joggesko, ikke fjellsko.



Behandling av støvler med GORE-TEX® (hentet fra Alfa sin hjemmeside)Lærstøvler bør behandles med skokrem før bruk. Bruk alltid produkter som er beregnet til fullnarvet skinn og anbefalt til pustende materialer/membraner. Påfør støvelen et tynt lag. Poler etter med en myk klut. Tekstilmodeller bør sprayimpregneres.

Behandlingen beskytter støvelen bedre mot smuss og søle, beholder fargen og skinnet forblir mykt. Dessuten vil skinnet kun absorbere et minimum av fuktighet – resultat:
Støvlene blir ikke tunge. GORE-TEX® sikrer vanntette støvler.

Bruk helst ikke vedlikeholdsprodukter som inneholder fett. Fett reduserer pusteevnen til skinnet og membranen slik at føttene blir klamme. Bruk skokrem, ved behov for
etterimpregnering, bruk impregneringsmidler for fottøy med membran.

Rengjøring
Såle og sålekant rengjøres med en børste. Overlæret rengjøres med en lett fuktig klut. Meget skitne støvler vaskes i lunkent, mildt såpevann og skylles. (hvis hånden tåler
temperaturen så gjør støvlene det) Rist sand/jord ut av støvlene å ta ut innleggsåler slik at støvelen tørker bedre. Skarpe gjenstander (for eksempel steiner eller barnåler)
skal fjernes fra støvelen, da det kan skade GORE-TEX® membranen.

Innvendig vedlikehold
Støvlene kan også vaskes innvendig ved behov. Benytt da mildt såpevann, f.eks Zalo Antibakteriell. Husk å skyll de godt. Støvlene må tørke veldig godt etter en innvendig vask før bruk! Gjerne en hel uke i romtemperatur.

Tørking
Tørk aldri støvlene for nær en varmekilde, da skinnet blir stivt/hardt og eventuelt sprekker. (Aldri varmere en at du kan holde hånden din der). Når støvlene settes til tørking, må pløsen være åpen for utluftingen. Meget våte støvler stappes med avispapir for en kort periode, deretter fjernes papiret og støvelen settes til lufttørking. Ta alltid ut innleggssålen ved tørking. Etter rengjøring og tørking må støvlene først impregneres, gjerne flere ganger. Lærstøvler pusses med skokrem til slutt. Impregner og puss etter behov.

Innleggsåler
Innleggsålene kan skylles ved 40˚C. Tørkes i svak varme eller romtemperatur.

søndag 17. juni 2012

Midnattsol, blikkstille vann og sjelefred:

Midnattsol, blikkstille vann og sjelefred:




Klokken 21.00 hiver jeg meg i bilen. Turen denne gang går til et vann jeg ikke kjenner til i fra før. Som vanlig er det en viss spenning tilknyttet til denne måten å fiske på. Man vet aldri hva som venter i andre enden av snøret.
 Denne kvelden skulle imidlertid vise seg å være av den spesielle typen. Ikke at fisket var så bra, men været viste seg fra sin aller peneste side. Kombinasjonen  midnattsol, blikkstille vann og flott natur gjorde sitt at jeg nesten ikke klarte å konsentrere meg om fisket...
Det glinset i små ringer reflektert av midnattsolen rundt om i hele vannet. Jeg fisket meg rundt hele vannet i sakte tempo. Store sluker ble brukt i håp om å få storfisk på land, uten resultat. Dette skulle vise seg å være et tusen-brødres vann. ..

 Myggen er åpenbart i anmarsj. Det lover godt for fisket fremover. Dette er sjelefred og tankene flyr tilbake til turen i Femundsmaka for nøyaktig  to år siden. På denne datoen for to år siden, på min 30 års dag, lå vi værfaste i tre dager i Reva vassdraget. I dag, to år etter, er været betraktelig bedre. En god start på mitt 32. år. Det er kontrastene i livet som er livet!!



Klokka er 01.30.....








fredag 15. juni 2012

Potensielt området:

Fisketur til nytt potensielt området:


Jeg tok med meg fiskeutstyret og gikk til fjells. Destinasjonen for turen var et lite vann ikke langt fra der jeg bor. Denne plassen er litt ukjent for meg, men jeg har hørt at det skal være fisk av god kvalitet i dette området. Området har flere potensielle småvann så her er det bare å prøve seg frem. Jeg begynte med det største vannet. Så har jeg bare resten igjen.....

Vannet er ikke så stort, men det så ut til å være rimelig djupt midt utpå. Det kan tenkes at det står en gammel bestefar der ute et sted......
Det jeg fikk var ikke rare greiene. Noen små ørret på ca 300 gram og et par små røy i samme størrelse. Røya er etter min mening vår flotteste fisk. Flotte farger og god i smaken. Min favoritt!



Går det an å bruke fiskefeber som unnskyldning for å ta en egenmelding??



Det var kaldt og surt da jeg kom frem. Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær....





Jeg brukte anledningen til å teste ut mange nye sluker på min runde rundt vannet. Svart sildesluk med gule prikker så ut til å være en innertier her.

torsdag 14. juni 2012

Ørret typer:


 Ørret typer:



Tenkte jeg skulle legge litt informasjon rundt ørret og ørret- typer. Det er nok mange som ikke hvet forskjellen på vanlig ørret og sjøørret...
Denne informasjonen er hentet fra Wikipedia. Unntatt bildet som er fra i sommer.


Vanlig ørret
Navnet ørret eller aure stammer fra den norrøne beskrivelsen av denne fisken, aurriði – den som rir eller farer fram og tilbake på auren, altså grusbunnen, i gytetiden.
Ørret har karakteristiske prikker langs flankene og på ryggen. Det er en laksefisk med to finner på ryggen, hvorav den bakre kalles fettfinne. Grunnfargen kan variere fra nesten blank til mer brun og rødbrun. Buken er lys og ryggen mørk eller mørkere enn flankene. Prikkene kan variere i farge, størrelse og intensitet, fra nesten sorte til røde, og finnes over hele fisken, unntatt i buken. Vannkvalitet og føde påvirker utfargingen, i tillegg til naturlige forskjeller som følge av stor genetisk variasjon. Sjøørret, som er anadrom, bekkeørret, fjellørret og innsjøørret finnes naturlig i Norge.

Ørret er en rovfisk, som også spiser sine egne artsfrender (kannibalisme). Den gyter helst i rennende vann, men altså ikke alltid. Sjøørret, som er anadrom, går altså opp elva til fødeplassen for å gyte. Ørret gyter også gjerne flere ganger gjennom livet.
Typisk legger gytende hunner 1 000–2 000 egg per kilo fisk. På våre breddegrader er gytetiden som regel i oktober-november. Hunnen legger seg på siden og bruker sporden til å grave en gytegrop, som regel på en elvebunn med grus og småstein med en diameter på 0,5–3 cm. Yngelen klekkes etter cirka fire måneder, avhengig av temperatur og variant. De første ukene lever yngelen av den såkalte plommesekken, ei «nistepakke» yngelen klekkes med. Etter 4–6 uker går yngelen over til å spise fast føde. Yngel og småfisk spiser krepsdyr, insektslarver, bløtdyr og andre småfisk. Ofte går de større individene etterhvert over på fiskediett og får en raskere vekstrate.



Sjøørret (Salmo trutta trutta) regnes som en underart av ørret (Salmo trutta), men klassifiseringen av denne fisken er fortsatt ikke endelig avklart.
Sjøørreten er anadrom, det vil si at den foretar næringsvandring ut i havet ved en viss alder/størrelse, men den vandrer tilbake til fødeplassen i elva for å gyte. For å kunne vandre fra ferskvann til saltvann må fisken gjennom en smoltifiseringsprosess. For ikke å dø av uttørking på grunn av osmose, mens sjøørreten er i salt havvann, må den drikke saltvann og samtidig skille ut salter gjennom gjellene for å opprettholde saltbalansen i kroppen. Avkom av sjøørret er i utgangspunktet ikke anadrom og kan gjennomføre hele livssyklusen i ferskvann. Årsaken til at enkelte individer smoltifiserer seg for utvandring i sjøen kjenner ingen med sikkerhet, men den mest nærliggende teorien er at det er individer med høyt stoffskifte som går igjennom denne prosessen.


Vanlig ørret til venstre og sjøørret til høyre ( begge fisket med mark av jentungen!)


I Norge lever sjøørreten mer eller mindre tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan bli over 14 kg med en sjeldenhet. Gjeldende norgesrekord er 19.6 kg, og ble tatt i lakselv i Finnmark i 2004.[1] Den blir gytemoden etter 5-7 år. Under gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen. Sjøørreten kan like gjerne danne gytepar med ferskvanns-ørret som med annen sjøørret.

onsdag 13. juni 2012

Konkurranse om beste turbilde!


Gå inn på denne linken og stem frem mitt bilde i konkurransen!
(Indianeren som vokter elva)


Gjør det fra http://komplettfritid.no/ eller lim inn dette i adressefeltet.....https://apps.facebook.com/meltwaterpromo/2094/entry/2131

Skudd av rogn:

Smaken av marsipan:



Er du på langtur i mai og savner en søtsmak, kan dette være noe for deg... Ta et nytt skudd fra rognetreet og tygg det. Det smaker godt, om du liker marsipan da...
Dette er ikke noe å ete seg mett på, men det kan jo være litt artig å imponere andre :)

Jeg la ved litt info for dere som lurer på hva rogn inneholder.



ROGN
Sorbus aucuparia
ANDRE NORSKE NAVN
Raun, raudn, raon, røgn, rønn, rån, skav. SAMISK: Skáphi.
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Sorbus aucuparia L.
Mespilus aucuparia Scop.
Pyrus aucuparia (L.) Gaertn.
Sorbus glabrata (Wimm. & Grab.) Hedl.
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK: Rönn.
DANSK: Almindelig røn, Flyverøn.
ISLANDSK: Ilmreynir, Reynir, Reyniviður.
FINSK: Kotipihlaja, Pihjala.
ENGELSK: Rowan, Rowan tree, Rowan ash, Mountain ash, European mountain ash, Sorb apple, Cock-drunk, Fowler's service, Hen-drunk, Quickbeam, Witch-wood, Witchen.
TYSK: Eberesche, Gemeine Eberesche, Mehlbeere, Quitschbeere, Vogelbeere, Wilde Vogelbeere.
FRANSK: Sorbier des oiseleurs.
SPANSK: Serbal de cazadores, Serbal silvestre.
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av rogn
Rogn avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Rogn opptrer vanligvis som trær som sjelden blir mer enn 8-10 m høye, men kan på væreutsatte steder ha form som busker. Trærne har glatt og blank bark. Vinterknoppene er store og mørkfiolette med innbøyd spiss og hvite silkehår. Bladene er dunhårete på undersiden, ulikefinnete med 5-7 bladpar, og med et endesmåblad med samme form og størrelse som de øvrige bladene. Blomstene kommer i juni, er gulhvite av farge og sitter i vakre halvskjermer. Hver blomst er 8-10 mm stor, og rogneblomstene har en noe ubehagelig duft. De 6-9 mm store bærene modner i september og har en oransjerød farge. De smaker surt og bittert, men smaken mildnes noe etter at de har vært utsatt for frost.
UTBREDELSE
Utbredt i Europa, det vestlige Sibir, tempererte deler av Asia og nordlige Nord-Amerika. Rogn vokser i skog og på innmark, og er vanlig i hele Norge. Treslaget blir også dyrket som prydtre, og er dekorativt både under blomstring, når det står med store klaser med rognebær, og når det får vakre høstfarger.
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Sorbi aucupariae fructus: Rognebær. Drogen består av friske eller tørkede frukter, eller frukter som er kokt og tørket etterpå. I folkemedisinen har også bladene og barken av rognetrærne vært anvendt. Rogn er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.
INNHOLDSSTOFFER
Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er karotin (A-vitamin), askorbinsyre (C-vitamin), eplesyre, parasorbinsyre, pektin (ca 1%), sukkerforbindelse og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet, om ikke fruktene blir benyttet raskt etter opptining. Bærene er ellers rike på mineraler som kalium, kalsium, magnesium, jern og fosfor. Frøene inneholder fete oljer og stoffet amygdalin, et blåsyreglykosid som danner den meget giftige blåsyren. Koking og tørking ødelegger det meste av giftvirkningen.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, antimikrobiell, mildt avførende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, styrkende, hostestillende, sårhelende, svettedrivende, slimløsende, forebygger og leger skjørbuk.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Rognebær er blitt brukt mot skjørbuk, nyrestein og andre nyreplager, gikt, revmatisme, leddbetennelser, heshet, sår hals, hoste, betente mandler, mageonde, diaré, forstoppelse, hemoroider, utflod, sår, feber og smertefull menstruasjon.
OMTALE AV ROGN
Folkemedisinsk bruk av rogn
Rognetreet ble fra gammelt av betraktet som et hellig og beskyttende tre som kunne verne folk og hus mot hekser, storm og lynnedslag. Det hadde også stor plass i trolldomsmedisinen. Særlig hadde flogrogna (rogn som har spirt og vokst opp i greinvinkler eller hulrom i andre trær) stor magisk kraft. Bruken av rogn i trolldom og magi, og den praktiske anvendelsen av rogn til andre formål enn medisin, er godt beskrevet hos Høeg (1974), Skard (2002) og Ulltveit (1995), og blir derfor ikke nærmere omtalt her.
Her i landet har det vært en ganske utbredt folkemedisinsk bruk av rogn, ikke minst blant samene. Tørket og knust bark av rogn i melk skulle hjelpe mot diaré, og når man kokte barken med urin var det et godt middel å bruke på betente sår. Ved tørrdestillasjon av rogneveden fikk man en væske som ble kalt smetl eller smitl. Denne var fin å bruke på sår hos både folk og husdyr.
Rognebær ble brukt mot skjørbuk, nyreplager, nyrestein og gikt. Bær lagt i brennevin var et vanlig middel mot revmatisme. Bærene inneholder mye C-vitamin, faktisk mer enn i appelsiner, og det er forklaringen på at rognebær kunne brukes mot skjørbuk. Saft av rognebær var et middel mot luftveisplager, som f.eks. hoste, og effekten skyldes sannsynligvis innholdet av parasorbinsyre. Å tygge på tørka rognebær er ellers et sikkert middel mot heshet.
Wicklund (1997) gjengir et kjerringråd der det brukes rognebær mot feber. Man knuser 4-5 rognebær i en hvitløkspresse, tilsetter litt honning og lunkent vann. Når dette drikkes, påstås det at feberen gir seg i løpet av noen timer.


Moderne bruk av rognebær som medisin
Det er de modne fruktene som helst brukes medisinsk. De inneholder store mengder organiske syrer, garvestoffer, sukkerstoff, pektin og vitamin C (særlig i friske frukter). Disse innholdsstoffene gir rognebær mildt avførende, urindrivende, astringerende og generelt styrkende egenskaper. Derfor kan rognebær brukes som et urindrivende middel ved behandling av nyrestein, og til å regulere tarmaktiviteten. Et avkok av bark eller tørkede rognebær kan anvendes ved diaré. Uttrekk av de modne bærene, eller rognebærsaft, kan brukes som gurglemiddel ved sår hals og betente mandler. Det kan også påføres hemoroider eller brukes som skyllemiddel i skjeden ved utflod.
Inntak av rognebær kan bidra til å gjøre blodet mer alkalisk og løse opp urinsyreavleiringer, og vil derfor kunne virke lindrende ved leddbetennelser, gikt og revmatisme. Urten regnes som en ”blodrenser”. Både blomster og friske frukter har en avførende, mildt urindrivende og menstruasjonsdrivende virkning. Et utrekk kan brukes til behandling av smertefulle menstruasjoner, forstoppelse eller nyreplager. Inntak av tørkede bær virker stoppende, i motsetning til friske bær som har en avførende virkning, og kan brukes ved diaré (tilsvarende som hos blåbær).


Rognebær inneholder sorbitol
Hovedkomponenten i bærene er en sukkeralkohol som er kjent som sorbitol (har fått sitt navn fra slektsnavnet til rogn, Sorbus). Sorbitol finnes i en rekke frukter i rosefamilien (epler, pærer, plommer og kirsebær), men rognebær har et relativt høyt innhold (omkring 10 %). Fruktene kan være råstoff for utvinning av dette søtstoffet, som også diabetikere kan bruke, men sorbitol lages i våre dager hovedsakelig syntetisk. Sorbitol absorberes i fordøyelseskanalen og omdannes til fruktose i leveren. Fordelen for diabetikere er at glukose ikke frigjøres i blodet. Sorbitol er omkring halvparten så søtt som sukkrose. Stoffet er også blitt brukt som galledrivende middel ved behandling av dårlig fordøyelse, og som et mildt avførende middel ved forstoppelse. Sorbitol blir mye brukt i farmasøytisk teknologi (som en fuktighetsregulator, mykgjører og stabilisator) og i matindustrien. Inntak av en dose på 20-30 g sorbitol virker avførende, derfor brukes mindre mengder som søtningsmiddel. Tidligere ble også C-vitamin utvunnet kommersielt fra rognebær.


Rogn i matlagingen
Nye årsskudd av rogn blir sagt å kunne fungere som mat i nødstider, men de inneholder cyanogene glykosider som kan omdannes til blåsyre, så man må være svært sulten for i det hele tatt å tenke på å spise større mengder av dem. Friske rognebær er for sure til å kunne spises med velbehag. Rognebær som ikke har vært utsatt for frost gir også syltetøy og saft med en temmelig bitter smak. Hvis bærene imidlertid har vært frosset før de behandles, vil enzymer i bærene ha spaltet en stor del av bitterstoffene, og produktet blir mildere på smak. Det kan også hjelpe å forvelle bærene eller legge dem i lettsaltet vann natten over, og så skylle dem etterpå.
Rognebær egner seg godt til syltetøy og gelé, da sneven av bitterhet gir produktet en særegen karakter som passer spesielt godt til viltretter. Det er heller ikke dumt å krydre viltsausen med rognebær. Noen foretrekker å blande rognebærene med epler for å mildne smaken.
Både i Norge og sørover i Europa kunne man i tider med matknapphet blande inn tørkede og oppmalte rognebær i brøddeigen. Fram til på 1800-tallet var det vanlig å samle inn store mengder rognebær som man hadde til vinterforsyning både for folk og husdyr. Bærene ble helst oppbevart frosne, og tint opp etter hvert som de skulle brukes.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner Det er ingen kjent risiko ved bruk av rognebær i moderate mengder. Friske rognebær inneholder imidlertid parasorbinsyre som kan forårsake lokale irritasjoner i fordøyelseskanalen. Gjennom tørkeprosessen blir stoffet for en stor del nedbrutt og det blir fullstendig ødelagt ved koking. Frøene inneholder amygdalin, et cyanogent glykosid som kan omdannes til blåsyre. I små mengder stimulerer det respirasjonssystemet, men stoffet kan i større doser forårsake svikt i åndedrettet og død. Det er derfor best å fjerne frøene hvis man planlegger å bruke større mengder av bærene medisinsk eller som mat.

tirsdag 12. juni 2012

Test av Primus tennstål:

Test av Primus tennstål:


Hva er visen med å modifisere steinalder teknologi? Jeg kjøpte denne mest på artig! Jeg var litt nysgjerrig på hvor bra dette egentlig virker. Jeg har prøvd denne flere ganger uten å være særlig overbevist hvorfor jeg egentlig skal ta denne med på tur....
Tennstålet virker, og jeg får fyr. Det tar bare lengre tid og det hele blir bare mer styr.
Jeg vil påstå at dette er en "kjekt å ha ting" mer enn et nyttig hjelpemiddel. Det er mye bedre med fystikker eller lighter og en vanntett pose eller beholder.

Oppsummert:

Fordeler:

- Kjekt å imponere andre med
- To deler som er festet sammen

Ulemper:

- Tungvint
- Høy vekt (sammenlignet med fystikker)
- Trenger mer forarbeid enn fystikker/ lighter 



mandag 11. juni 2012

Kart:

Nye kart


Som ny nordlending er jeg nødt til å sette meg inn i plassen. Selv om jeg allerede er forholdsvis godt orientert fra før, er det gøy med nytt lesestoff. Dette er et viktig redskap for å plukke ut de fremtidige fiskevanna mine ;) ....og et must når en er på fjelltur. Jeg har alltid papirkart med meg på tur. Jeg har aldri stolt fullt og helt på elektriske duppeditter..







søndag 10. juni 2012

Djupfjordvatn:

Djupfjordvatn:

På lørdag tok jeg meg en liten tur inn i Djupfjorden. Inne i enden av fjorden er det et vann som jeg har vært nysgjerrig på ei stund. Djupfjorden finner du på vei inn til Henningsvær. Dette er en veldig populær plass for fjellklatrere.
Vannet ligger i flotte omgivelser med høye fjell på begge sider. Det er en god sti innover. Plassen bærer preg av at det er mye brukt som rekreasjonsområde. Inne i enden av vannet er det en flott sandstrand med ypperlige teltplasser.



Fjellet i bildet var fullt av fjellklatrere....











Jeg fisket meg rundt hele vannet uten så mye som et napp..
Jeg så mye yngel i vannet så der er fisk. Det er ennå kaldt i vannet så det kan hende fisken står dypt ennå.?
For kort tid siden skiftet jeg til fireline på 3 stk spoler. Etter dette har jeg hatt store problemer med tvinn ved utkast. Dette har mer eller mindre ødelagt de to siste turene mine. Jeg har hatt tvinn på alle snellene, og to av snellene er påspolt med foskjellige metoder. Dette utarter seg som små floker ved utkast, gang etter gang. Linen er 0,10mm og er ikke påspolt for mye. Noen som har tips på hva dette kan være?  Jeg setter pris på svar...



Tror kanskje dette er den minste fisken jeg noen gang har fått ;). Det var mye av denne størrelsen i vannet.

lørdag 9. juni 2012

Barstrand:

Barstrand:

Dette er forsøk nr 2 på å komme i kontakt med fisken her oppe i Barstrandvatnet. Sist jeg var her oppe var vannet islagt.
 Vannet er ikke så veldig stort, men kan være et potensielt bra vann. Jeg fikk kontakt med flere fisker, men alle var rundt 200-300gram. Ikke akkurat noe å skrive hjem om. Jeg orket ikke en gang å ta bilder av de.....


Det er steinete rundt vannet. Spesielt rundt den ene siden (den motsatte av den jeg står på her)

På veien opp.

Fin utsikt fra vannet.

Håtindvatn:

Håtindvatn:

Jeg var en tur etter storørreten på tirsdag. Siden jeg vet så lite om de ulike vannene i regionen her, er jeg nødt til å prøve meg frem. Jeg vet at dette vannet huser fisk, men jeg er ikke sikker på om den er av noe betydelig størrelse. Jeg fikk ingen fisk på denne turen. Plassen er en perle som ligger usjenert til oppe mellom fjellene. Jakten etter storørreten fortsetter på lørdag.... 












torsdag 7. juni 2012

Test av Hilleberg Staika telt:

Test av Hilleberg Staika:



For et par år siden kjøpte jeg meg dette Staika teltet. Jeg er kjempe fornøyd med løsningene og oppbyggingen av teltet. Jeg har ikke fått brukt teltet på noen av mine lengre turer, men derimot på mange små. Teltet har vært brukt i snø, i kraftig vind og regn. Jeg vil ikke beskrive teltet i teknisk detalj. Tekniske data ligger som vedlegg mot slutten av artikkelen.







Teltet er lett å sette opp, og enda lettere å demontere. Teltet har en selvbærende konstruksjon som gjør at det er spesielt attraktivt hos kajakkpadlere. Dette er også en fordel om en vil prøve liggekomforten før en bardunerer teltet. Blir vinden for sterk kan en også løsne ned stengene og la resten av teltet ligge bardunert på bakken.




Staikaen har to innganger med gode løsninger på hvorden en fester dørene til siden. Dørene festes med klips til stengene, eller strikk og klips på innerteltet. Dette fungerer svært bra.
Ytterduken festes til stengene med klips. Disse er kraftige og slitesterke.





Bardunene på dette teltet er noe av det jeg er mest fornøyd med. Solide barduner som sjelden tvinner seg. Det er viktig, spesielt i ruskevær...Bardunene er lette å justere, og sitter bra med de spesielle pluggene som følger med teltet.






Testresultat:


Fordeler:

- Vindstabilt
- Tåler snø
- God plass
- Lett å montere
- Bra barduner
- Bra løsninger på de fleste ting
- God lufting ( obs på snøfokk siden luftingen er i toppen)
- Bra plugger
- Bra oppbevaringspose
-To innganger med to fortelt.



Ulemper:

- Prisen
- Vekt
- Mangler stormmatter
- Blir som andre telt fort varmt i solsteiken...
- Lite fortelt. Dette er egentlig ikke noe problem.


Konklusjon:

Løp å kjøp!




onsdag 6. juni 2012

Familietur med telt og ny lavvo:

Overnattingstur med ny lavvo:


Med nyinnkjøpt lavvo og telt var vi klare for en liten test tur.
I helgen var det fint vær og vi bestemte oss for en overnatting lørdag/ søndag.
Jeg med min nye lavvo, og min svoger m/ familie med sitt nye telt.
Vi fant oss en fin plass med sandstrand for ungene. Været startet bra med sol, men ble litt dårligere ut på kvelden, da det blåste opp. Litt surt ble det på søndag....
Ellers en kjempefin tur.



Lavvoen fungerte bra. Den virket stabil med bare 2/3 av bardunene festet. Jeg reagerte litt på at det manglet plugger til alle bardunene. Jeg skal sjekke opp om dette er vanlig....




Nesten hele gjengen til stede. Alle med et smil om munnen......



Ungene storkoste seg ute hele dagen!