Sponsor av Villmannsliv

Sponsor av Villmannsliv
Sponsor av Villmannsliv

lørdag 29. september 2012

Test av hansker:

Test av hansker:
 
 
Hansker til til bruk om vinteren trenger ikke koste mye. Disse hanskene kjøpte jeg på Jula for under hundrelappen. Hanskene er kjøpt for moderat bruk, dvs lettere skigåing, jakt, samt vanlige turer og uteaktiviteter. Hanskene er av en type fleece- stoff og er ikke vanntette. Er det derimot tørt og kaldt ute holder de deg god og varm under de fleste forhold. Dette er mitt andre par så langt og jeg ser ikke bort i fra at et par nr 3 blir kjøpt inn neste gang jeg er på Jula. Hanskene er brukt nesten daglig gjennom hele vinteren.
 
 
 
Fordeler:
 
-  Billige
- God passform og god mobilitet
- God å varme når de er tørre
- Lette å ha med i sekken
- Tørker fort
- Slitesterke
- Lette å få på og av når de er litt fuktige innvendig. De vrenges ikke så lett som mange andre hansker gjør.
- Camofarge
 
 
 
Ulemper:
 
- Mangler "skytefing" for jakt
- Er ikke vanntette
- Litt vanskelig å få tak i for enkelte
- Litt kalde på de aller kaldeste dagene
 
 
Konklusjon:
 
Gode hansker som holder til moderate aktiviteter vinterstid. Gode å ha med i sekken på tur ellers i året også. Kvaliteten i forhold til prisen gjør at jeg liker disse hanskene godt.
Anbefales når det er tørt og fint vær!
 
 
 
 
 
 

torsdag 27. september 2012

Med jentungen til fjells:

Med jentungen til fjells:
 
Sist lørdag bestemte jeg meg for å ta med meg jentungen til fjells. Jeg har ikke tatt henne med til fjells før. Så dette var jeg spent på hvordan ville utarte seg.
Hun er 4 år nå og går store avstander av egen maskin. Når det kommer til bratte stigninger er hun nødt til å bæres. Det var dette jeg var mest spent på, siden hun er for stor til bæremeisen.
 
Til min stor forundring gikk turen kjempegreit og hun gikk store delen av turen selv. Faktisk gikk hun fra toppen og ned selv. Og det er både langt og bratt!
Det ser ut som jeg har fått meg ny turkamerat!
 
 


Kjempefornøyd med bragden!


GPS' en viser 501 meter over havet...
Her var vi nødt til å snu, fordi hun frøs på hendene sine.
 
Litt av garden Hellosan til svigerfar.


På den grønne flekken midt i bildet bor vi nå.


Fantastiske høstfarger.


 
 
Lovise passer på at Ozzy ikke detter ned fra fjellet!

tirsdag 25. september 2012

Penningsvatnet:

 
 
Penningsvatnet:
 
 
Dette er det siste vannet i dette området hvor jeg har tro på at det kan være stor fisk. Nå har jeg prøvd ut fiske i alle vanna og har dannet meg et bilde av både naturen og fiskemulihetene her. Et par av disse småvanna har jeg derimot blinkset meg ut til videre utforskning.
 
Penningsvatnet er et av disse. Vannet ligger pent til på ca 300 meters høye oppe på et lite platå. Vannet er grunt med et steinete parti midt i. Jeg fisket ikke lenge i vannet, men den tiden jeg var her hadde jeg en god følelse av at dette var rett plass.
 
Jeg fikk ingen småfisk, men fikk et stort napp.
Jeg er litt usikker på hva dette egentlig var, men er sånn ca 90% sikker på at det var fast fisk....alt skjedde så fort. Det er nok til at jeg velger å dra opp hit igjen. Neste gang med litt bedre tid. Kanskje det blir isfiske her til vinteren....
 
 
 
 
 
 
 





På vei opp mot Penningsvatnet. Dette er Risjordvatnet.


 
 










Ozzy midt i bildet.

søndag 23. september 2012

God fuglebok:

Norges beste fuglebok?
(av Frank Bergtun)
 

Jens Rune har i det siste lagt ut en del bilder av fugler, innspirert av dette vil jeg anbefale en fuglebok!
For noen år siden drev jeg med ringmerking av fugler, er fortsatt medlem av Karmøy Ringmerkingsgruppe, men denne hobbyen ligger for tiden på vent.
Jeg drev med ringmerking av noen få spesifikke arter, noen utpreget "fugletitter" er jeg imidlertidig ikke, identifisering av en tilfeldig fugl som flyr forbi er ikke min sterkeste side, her er jeg avhengig av ei skikkelig fuglebok.
I forbindelse med dette ble det kjøpt inn en masse fuglebøker, samtlige ble grundig lest, men ikke alle er like mye "brukt" i ettertid.
En bok skiller seg imidlertidig kraftig ut fra de andre, nemlig denne:








Gyldendals store fugleguide, av mange beskrevet som den beste fugleboka noen sinne utgitt på norsk!
Boka er opprinnelig svensk, og det tok nesten 15 år og lage den, å lage kvalitet tar gjerne litt tid!
Boka kom for første gang ut i en norsk utgave, med Viggo Ree som redaktør i 1999, jeg har en velbrukt utgave av førsteutgaven.
2. utgave kom i 2004, og boka fikk en skikkelig ansiktsløftning når 3. utgaven kom i 2010, disse utgavene har jeg aldri sett, men de holder sansynligvis minst like høyt nivå som førsteutgaven.
Boka er først og fremst en felthåndbok, skrevet med tanke på identifisering av fugler, og den dekker Europa, deler av Nord Afrika og strekker seg også litt østover.
Den omtaler over 800 fugler, noe som er mye i en felthåndbok på 400 sider.
Det som først og fremst skiller denne fugleboka fra andre er at den inneholder mange tegninger av hver enkelt fugleart, her vist med svartbaken.





 

De fleste fuglebøker inneholder et bilde/tegning av hver fugl, noe som gjør identifisering av fugler vanskelig.
En og samme art har svært ofte flere fjærdrakter og nyanser, i denne boka er det tatt høyde for dette, og samtlige fugler er tegnet i mange varianter.
Mange fjærdrakter, sittende, flyvende enkelte arter er også tegnet ved siden av " vanlige" arter, eksempelvis en kråke, noe som kan være til god hjelp når en art skal identifiseres.
Teksten tar for seg fuglens utseende, adferd og sang, inkludert hvordan den flyr og hvor den kan sees, og også hvilken andre fugler den kan forveksles med.
Boka egner seg både for nybegynnere og ornitologer, men her er det fakta som gjelder, så er man helt nybegynner så er kanskje boka litt vel omfattende.
Uansett så vil jeg ikke nøle med å anbefale denne boka til de aller fleste som skal identifisere fugler, enten det nå gjelder på fuglebrettet, på sjøen eller i skog og mark.
Mitt eksemplar fra 1999 nærmer seg utslitt, og når den faller fullstendig fra hverandre kjøper jeg garantert en ny, dette selv om jeg egentlig har mer enn nok fuglebøker i bokhylla!

21.09.2012
Frank Bergtun

lørdag 22. september 2012

Geiter i Lofotfjell:

Geiter i Lofoten:
 
Min svigerfar har geiter som levebrød. Han er faktisk en av de største i Norge når det gjelder geitehold. Han har en del kje gående innerst på garden. For ca 2 uker siden var denne flokken på 52 kje søkk borte.
Mye leting i fjellet gav ingen resultater. Han var nødt til å sette inn en annonse i lokalavisa. Heldigvis gav dette resultater og geiteflokken var blitt observert på den andre siden av fjellrekka.
Bildene under er tatt fra telefonen min da jeg var med på innsankingen....
 
 
 
 
 

Geiter er mye smartere enn sauer vil jeg våge å påstå....
 
 
 
 
Henningsvær oppe til høyre

mandag 17. september 2012

Seljakt:

 
Seljakt:
 
 
For noen uker siden var vi ute på havet på jakt etter Steinkobbe. Været var fantastisk og det var nesten helt stille på havet. Med ei rifle i kaliber 6,5-55 liggende klar på dørken levde steinkobben farlig denne dagen. Området vi var i ligger utenfor Svolvær. Kanskje ikke det området med mest sel i, men pga tilgangen til båt og båtutsetting valgte vi denne plassen.
 
 Vi glemte en vesentlig ting på denne turen, nemlig kikkerten....Og de som har vært på seljakt vet at det er håpløst å lete etter sel uten! Det var nok dette som resulterte i 0 sel på denne turen. Vi så mange niser og disse gav oss noen skikkelige støkk noen ganger. Nisene er fredet så de fikk være i fred.
 
Siden seljakten ble resultatløs monterte vi heller fiskestengene og fisket makrell. Alt i alt en kjempefin tur!
 
 
 
 
 
Lille Molla er øya vi ligger utenfor. Her så vi en Nise.
 
 
 

 
 
 
 
På yttersiden av Lille Molla. Tror det har vært bosetning her tidligere.
 
 
 
 

Store Molla


søndag 16. september 2012

Ørn:

Bilder av ørn:
 
 
 
Det er fantastisk når en kommer innpå slike majestetisk dyr på dette viset. Ørna er vel det dyret som har fascinert meg mest gjennom min tid som villmarking. Bildene er tatt uten stativ og er derfor litt kornete. Jeg traff på denne vakre fuglen en ettermiddag sent i juli utenfor Svolvær.
I skjærgården utenfor Svolvær er det spesielt mye ørn, spesielt i vintermånedene.
 
Havørnen blir mellom 87 og 100 cm lang. Voksne hunner kan ha et vingespenn på opptil 240 cm – hannene er noe mindre. Havørnen kan bli opptil 50 år gammel, men det er sjeldent. Arten bygger store reder av kvister og greiner som den fôrer med lyng, tang, mose og gress. Den bruker gjerne samme rede i flere år. Eggene legges mellom slutten av mars og mai. Den legger to til tre egg som ruges i 35 til 45 dager av begge foreldrene. Havørnen lever av fisk og sjøfugl, men den tar også åtsler. (Ref. wikipedia)
 
 
 
 
 
 
 



torsdag 13. september 2012

Mystisk Kveld:

Mystisk kveld:
 
 
 
Av og til får vi noen fantastiske kontraster mellom finvær og skodde. Disse bildene tok jeg en kveld da jeg var på vei hjem etter en lang dag på jobb. 
 
Ganske artig å plassere kameraet i stativet på panseret på bilen. Alle forbipasserende biler trodde tydeligvis at det var UP' en som hadde kontroll. Jeg fikk noen rare blikk kan du si.....
 
 
 
 


Inne i skodda ca midt på bildet bor jeg....Plassen bildene er tatt fra heter Grunnstad.



 
 
 







 

 


 
 

onsdag 12. september 2012

Fuglebilder:

Noen fuglebilder:
 
De øverste bildene er av Horndykker. Horndykkeren er en veldig vanlig fugl her i Lofoten. De viktigste hekkeområdene til Horndykkeren er fra Trondheimsfjorden til Nord-Troms. Den er også påvist rugende i Hordaland og Finnmark.
Denne arten får 4-5 egg og kan legge 1-2 ganger i året. Fuglen på bildet observerte jeg gjennom hele sommeren. Den fikk 2 kull, men det første ble ødelagt i et voldsomt regnvær med masse vind og bølger. Det er ganske artig å se hvordan moren tar vare på ungene ved å la de sitte ryggen....
 
 
 


En ensom Gråhegre som speider utover sitt villmarksparadis....