Sponsor av Villmannsliv

Sponsor av Villmannsliv
Sponsor av Villmannsliv

fredag 29. november 2013

Test av Twentyfour superundertøy:

Test av Aktivio superundertøy fra Twentyfour:
 
Jeg pleier ikke kjøpe det billigste jeg finner av sånne plagg, men dette tilbudet kunne jeg ikke la gå fra meg. Vanligvis kjøper jeg ullundertøy. Dette består av 100% polyester og er en unisex modell. Settet kjøpte jeg på Sport 1 for 100 kr. Det er vel det rimeligste jeg noen gang har kommet over.
Jeg har prøvd klærne i en liten periode. Jeg har vært gjennomvåt, svett og kald i tøyet.
 
 
 
Fordeler:
 
 -  Transporterer fuktighet bra
-  Genser og bukse levert som sett
-  Prisen
- Greit til hverdagsbruk og jobb
- Behagelig
 
 
 Ulemper:
 
-  Oppleves veldig kald når blir våt
-  Mangler hals på trøye
-  Tynn
- Blir fort kald selv ved temperaturer ned mot minus.
 -  Mer svettelukt i kunstfiberplagg enn i ullplagg
 
 
 
Konklusjon:
 
Dette er et rimelig alternativ til undertøy, spesielt til hverdagsbruk og dagsturer med temperaturer på få minusgrader. Jeg ville ikke valgt noe som dette om jeg skulle ut på tur over flere dager. Da er det ull som gjelder. Billig og helt greit alternativ.
 
 
 
 

søndag 24. november 2013

Inn i granskauen:

Båltur :
 
I går tok jeg meg en tur inn i granskogen. Meningen med turen var rett og slett å slappe av og fyre bål. Jeg kjørte hjemmefra rundt 10.00. Tenkte at da skulle jeg ha mer enn nok tid foran bålet før mørket kom. Det skulle imidlertid vise seg at gåturen inn til plassen ville ta en del mer tid enn beregnet. Jeg trodde at det bare var moderate mengder med snø her, slik som hjemme. Nesten en halv meter var det enkelte plasser, spesielt innimellom gresstuene. Gåturen var slitsom. I tillegg har jeg en forkjølelse i kroppen som ikke vil slippe taket.
 
Jeg fant så mye fin ved her, at jeg valgte å være på plassen noen timer etter at mørket kom. Vinden blåste opp utpå ettermiddagen, og det begynte å snø noe voldsomt. Jeg satte opp duken. Den pleier jeg nesten alltid å ha med meg på slike turer. Kaffe å fruktsuppe gjorde kvelden koselig foran bålet. Godt og varmt hadde jeg det og ;)
 
Turen hjem var ikke fullt så koselig. I stump mørke med hodelykta på full guffe, klarte jeg nesten ikke å se hunden som gikk foran meg. Jeg måtte følge de gamle sporene mine for å ha retningen hjem. Enkelte plasser var sporene snødd helt igjen. Det er godt man da har en hund med god luktesans til å gjøre jobben
 
 


 

torsdag 21. november 2013

Test av Crispy Hunter Fjellstøvel:

Test av Crispy Hunter Fjellstøvel:
 
 
Disse skoene har jeg testet ut i godt å vel to år nå.. De har vært med på de aller fleste turene mine de siste årene. De fikk seg en ilddåp på turen til Øvre Anarjohka. Da gikk jeg to uker med vann opptil knærne. Ellers så har jeg ikke fått noen gnagsår av skoene. Det må sies at de er særdeles lette å gå inn. Jeg er nesten fristet til å si at de ikke trengtes å gå inn i det hele tatt. Skoene har gode løsninger, og er lette å få på selv om de er frosne. Pløsen dras lett frem om man trenger mere plass.
 Hempene fungerer godt.
Prisen på skoene er noe høy. Jeg mener jeg betalte rundt 3300,- for noen år tilbake. Crispi Hunter er Crispis toppmodell innen jaktstøvler.

Litt mere info :
 
GORE-TEX-membran med GORE-TEX Ultimate fôr mot foten som er meget slitesterkt, faktisk 10 ganger mer slitesterkt enn de øvrige GORE-TEX-alternativene. I tillegg har denne A.B.S.S. som er et spesielt polstringsmateriale som alltid vil være fyldig og gi optimal støtte. Systemet skal visstnok også øke komforten.
 
Vibram Super Grip yttersåle m/superlett poro mellomsåle, som gir god demping og isolasjon. Skoene har uttagbar komfort innleggsåle i AIR MESH, med aktiv carboner. Dette hindrer lukt og tørker raskt. Avansert bindsåle i nylon med stålflex ribber, sikrer god torsjonstivhet, og komfortabelt riktig flexpunkt.
 
Crispi Hunter har gjennomprøvd, romslig lest for norske føtter. Overdel i 3,0 mm. av det beste fullær. Topp-polstring og pløse, innside/utside i ekte fullær. Testet for Gore pusteegenskaper. Gummikalosjering rundt hele støvelen som gjør at slitasje på læret minsker. Kraftige nye kroker og maljer.
Str.: 38-50
Vekt: 1020 gram
Farge: Sort
 
 
Fordeler:
 
-  God kvalitet
-  Fremdeles relativt vanntette
-  Lette å komme oppi. Selv om er frosne.
-  Gode hemper
- Behagelige å gå i, stabile og god støtte.
 
 
Ulemper:
 
-  Tunge. Mine veier ca 1,5 kilo per stykk i str 46.
-  Prisen
-  Sålen blir glattere mot underlaget etter at den er slitt litt.
-  Tørker utrolig sent om de blir våte. Og det blir de etter hvert!
-  Får ikke det med vond lukt helt til å stemme.....;)
-  Det oppleves litt vanskelig å tre snøringene etter ei stunds bruk. Spesielt i de nederste ringene.
 
 
Konklusjon:
 
 
Det er egentlig ikke så mye mer å si enn at dette er skikkelige gode sko som jeg kan anbefale. Det som trekker mest ned, vil jeg si er vekten på skoene. Tåler du den og vil ha sko Gore Tex, er det ingenting i veien for at du skal kjøpe disse skoene.








mandag 18. november 2013

Lomsdal Visten:

Nedenfor har jeg satt sammen en liten historie basert på notatene mine fra turen til Lomsdal Visten Nasjonalpark. Jeg fant noen fine bilder fra turen som jeg også la inn i artikkelen. Jeg er ikke akkurat noen skribent, men jeg har nå gjort et tappert forsøk på å få det lesbart :)
 Fint om noen har kommentarer til artikkelen.
 
Lomsdal- Visten
Et ørret paradis!
 
 
Lomsdal- Visten er en av våre minst besøkte nasjonalparker. Her kan en telte i ukesvis uten å treffe folk. Det var nettopp dette så fenget min oppmerksomhet.  I år hadde vi ikke like mye tid som vi normalt har på slike villmarksturer. Det fikk holde med en uke denne gangen. Har man et villmarkshjerte og brenner for fisketurer med telt og svartkjel, er det viktig å benytte seg av den tiden en har til rådighet.
Når kartene var ankommet postkassen, startet den endelige planleggingen. Vi fant fort ut at ei uke i denne parken var litt i korteste laget. Hovedplanen var først å krysse parken på tvers, men dette ble fort omgjort til en rundtur. To uker vil være passe tid for den som ønsker å utforske området. Det er mye sten og fjell i nasjonalparken, og enkelte deler av parken kan være vanskelig å ta seg frem i. De nedre delene er godt bevokst med planter og trær. Mange av dalene  minner faktisk om frodige oaser. Lenger oppe er det høye fjell med daler og juv.
Det er lett å føle ensomheten her, og man blir fort liten i den store majestetiske naturen som dominerer i parken.
Ryggsekkene er pakket og alt skal være klart for turen i den  mystiske parken. Jeg for min del kjører fra Lofoten. En kjøretur på totalt 10-12 timer samlet sett, inkludert båtreiser. Frank kjører fra Karmøy. En mye lengre biltur på drøye 20 timer. Reisetiden vår forteller vel sitt om hvor viktig det er for oss å besøke akkurat denne parken.  Ønsker en mer inngående informasjon om parken, anbefaler jeg å kjøpe boka ”Lomsdal- Visten, det gjemte landets villmark” av Marius Nergård Pettersen.
 
Ørretfiske
Parken har flere store gode fiskevann. Fiske er etter vår oppfatning jevnt over bra. Vi fikk fisk av bra størrelse i alle vanna vi prøvde å svinge stanga i. Med jevnt over bra, så mener jeg alt fra 0,5 kilo og oppover. Vi fikk faktisk ikke en eneste fisk som var under 0,5 kilo. Jeg vil ikke nevne navn på spesifikke vann med tanke på fremtidig avfisking. Det kan derimot lønne seg å ta en telefon til kjentfolk av parken, for det gjorde nemlig vi.
 Vegetasjonen rundt de lavere liggende vanna består hovedsakelig av bjørk og kratt. Noen enkelte furu eller grantrær vil en også kunne oppleve.  Etter hvert som en sluker høydemeter blir terrenget mer og mer nakent og karrig. Vanna blir kaldere og kaldere og fisken blir sløvere og vanskeligere å få. Fiskestengene kom tidlig ut av sekkene våre. Nesten i fra første pytten vi passerte, begynte det å klø i kastearmen.
 
Vi begynte en strategisk jakt etter storørreten. “Du går til venstre og jeg går til høyre” ; slik låter det ofte når vi legger i vei med stengene. Men innerst inne har begge lust til å gå til venstre. Det er der innoset er, og vi vet begge at det er her storfisken ofte står. Atter en gang har vi rett. Frank fisker med en liten Loftys Cobra eller Tasmanian Devil i sterke farger av gul og orange. Han gikk mot venstre. Dette kombinert med et gjennomtenkt slukvalg resulterte i 3 stk kilos flotte ørreter på under en halv time...! Jeg gikk til høyre og fisket med en stor Lillauren (blank med røde prikker) på 18 gram. Jeg fikk en flott fisk på 0,5 kilo. Jeg så meg nødt til å bite det i meg og bevege meg mot venstre og Frank. Dette skulle vise seg å være et lurt valg. I det jeg kom bort til Frank ved innoset, fikk jeg en flott ørret på 860 gram.
 
 
Frank gav seg tidlig. Han hadde mer enn nok fisk til både kvelds og til neste morgen. Han gikk bort til teltplassen, kjepphøg og med et fårete glis om ansiktet. Jeg fikk det som fortjent, etter den flotte ørreten på 820 gram som jeg fikk tidligere på dagen... Det er sånn det alltid er. Hovmod slår alltid tilbake på en til slutt ;)
 
Konkurranse er viktig for oss på slike turer.  Alle fiskene var av flott kvalitet, røde og fine i kjøttet.  Enkelte ørreter gav oss også en real fight med bremsen. Herlig!. Det er dette som er livet!! Litt senere denne kvelden ble himmelen til en ren opplevelse. Å sitte nede ved vannkanten å bare nyte livet og omgivelsene er sjelefred. For meg var det noe som manglet. Jeg klarte ikke å slå meg til ro med å ikke være i nærheten av kilos fisk. Frank hadde jo fått 3stk!
 

I mens Frank ennå hadde lunken kaffe igjen i koppen, tok jeg stanga med meg for på nytt å prøve lykken i innoset. Fire kast uten et tegn til liv. På det femte hogg det skikkelig til, og jeg kjente med en gang at dette var kilos-fisk, og vel så det.  Fisken gav meg en real kamp. Kanskje den beste jeg noen gang har hatt med en ørret? Heldigvis hadde jeg fireline på snella så den burde tåle påkjenningen. Det gjorde den heldigvis, og etter noen drøye minutter lå det en flott blank ørret på 1,4 kilo på bakken og  kikket opp på meg med fuktige øyne. Det er slike øyeblikk som varmer i et villmarkshjerte. Det er slike øyeblikk du aldri glemmer . Denne ørreten var og forble turens største ørret. Men vi er begge overbevist om at hvis vi hadde vært lenger i dette vannet hadde vi nok tangert også denne rekorden. Sannsynligvis svømmer det slike rundt om i de fleste vanna i parken.  Nesten helt sikkert  i de vanna med litt størrelse på.
 

søndag 17. november 2013

Sponsor til de minste:

Sponsor til de minste:
 
 
 Når man har barn med på tur er man avhengig av skikkelige og varme klær. Jeg har tenkt lenge på å skaffe meg en sponsor til barna mine. Etter en hyggelig dialog med Kirsten fra Troll Collection var de veldig positive til å være med på å sponse småtrollene mine med utstyr.
 
Med skikkelige klær, spesielt for de aller minste, gjør at det er mye lettere for oss å dra på tur når det er kaldt og hustrig ute.
Jeg kjenner ikke til Troll Collection fra før, men ut i fra det jeg kan se på nettsiden, er dette bra saker. 
Jeg gleder meg til å teste ut klærne. Det vil komme utfyllende tester fra mine erfaringer etter hvert.
 
Trykk på linken i teksten, eller logoen til høyre for å sjekke ut nettsiden deres! 
 
Jeg klippet ut litt informasjon om firmaet her:
 

lørdag 16. november 2013

Tur til Øvre Heimredalsvatna:

Tur til Øvre Heimredalsvatna:
 
 
Igjen er jeg sent ute med turrapporten. Dette er et regulert vassdrag med Nedre Heimredalsvatnet som det største vannet. Du finner plassen ute på Eggum, Vestvågøy kommune. Det nedre vannet ligger på 8 meters høyde, mens de øvrige vannene ligger på henholdsvis 228 meter og 338 meter. Plassen er omkranset av store fjellmassiv som Jellvollstinden, Blåtinden, Middagsheia og Utdalsheia.
 
Bakgrunnen for denne turen var at jeg fikk et lite tips om at det skulle være fin fisk i de Øvre Heimredalsvatna.
 Jeg måtte spørre meg litt rundt, for å i det hele tatt finne ut hvordan jeg skulle komme meg opp. Området er usedvanlig bratt og ugjestmildt.
 
 
 
 
Her ser jeg utover Eggum naturreservat. Nedre Heimredalsvatnet ligger under meg.
 
 
Ved første øyekast ser det helt umulig ut å komme opp fjellsiden. Ved siden av kraftstasjonen til Lofotkraft går stien opp. Den er nesten umulig å se selv om du står rett ved siden av den.
 
 
 Dette er et fint turområde som er mye brukt av turister, spesielt sommerstid. Det er mye sau i området så husk å lukk grindene etter dere. Det er fin fisk i det Nedre Heimredalsvatnet, men den er veldig plaget av mark.
 
 
 
 Her vises det nederste av de to Øvre Heimredalsvatna. Dette er et fint område som jeg helt sikkert skal utforske litt nærmere. Jeg fikk ingen fisk. Så heller ikke et eneste tegn til liv i dette vannet. Jeg fikk senere høre av en lokal innbygger at det aldri hadde vært fisk der oppe....Uansett så skal jeg opp igjen til våren. Fiskestanga kommer nok til å være med meg på den turen også. Jeg må jo opp til det øverste vannet også for å se....

søndag 10. november 2013

Test av Grower's cup kaffe:

Test av Grower's cup kaffe:
 
 
Jeg må si det var med skepsis jeg tok med meg disse kaffeposene på tur. Jeg tar meg selv i å være ganske konservativ til tider. ;)
Kaffeposene fikk jeg tilsendt fra Hektapåtur, som er min sponsor det neste året. Kaffen har jeg bare testa ut for meg selv. Jeg har også planer om å servere gjester denne. Resultatet av det forsøket kommer jeg tilbake til om ei stund.
 
Så, tilbake til kaffetesten. Kaffeløsningen består av en vanntett papirbeholder. Ikke så ulik innpakningen til Real turmat posene. Det er et eget filter inne i beholderen. Kaffen er av type Ethiopia. Dette er nytt for meg.
 
Først må det fjernes en forsegling på posen, før det kan tilsettes vann. En halv liter for å være korrekt. Så er det bare å vente i 8-10 minutter. Dette står enkelt beskrevet på baksiden av forpakningen. Pakningen har en "åpne/lukke" funksjon som er lik den på de andre turmat posene.
 
Normalt sett bruker jeg kokekaffe og bål når jeg er på tur, men på grunn av at mørket kommer så raskt for tiden, valgte jeg i dag gassbrenneren...
 
Selv om pakkene jeg fikk tilsendt var utgått på dato, ble jeg positivt overasket over smaken!
 
 
Fordeler:
 
-  Et oppkok av vann kan brukes til mat og kaffe. (litt som frysetørket kaffe, men bare mye bedre)
-  God på smak (faktisk noe av det beste jeg har prøvd av kaffe tidligere)
-  Lettvint
-  Brennbart etter bruk
- Lett (ca 26 gram )
 - Ingen kaffepartikler i kaffen
 
 
Ulemper:
 
-   Pris vet jeg ikke, men helt sikkert dyrere enn kaffe kjøpt på Rema
-  Blir tung etter bruk. Spesielt om du er en gramjeger og må dra med deg avfallet videre.
-  Blir litt fort kald i posen 
 - Litt dårlig å tømme fra. Det er lett å søle.
 
 
Konklusjon:
 
Prinsippet fungerer bra. Det smaker godt, og jeg er i det hele tatt fornøyd. Jeg kommer nok til å sjekke ut om det er andre varianter og smaker på markedet. Artig med litt variasjon i turlivet. Jeg kommer nok ikke til å ta med meg disse på de lengste turene, men på småturer så absolutt.
Produktet anbefales !
 
 
 
 
Bildene ble litt uklare på grunn av fuktighet på kameraet.

 

lørdag 9. november 2013

Test av Arc'teryx skall jakke:

 
Test av Arc'teryx skall jakke:
 
 
Jeg kjøpte denne jakken for godt og vel to år siden. Den er av typen AR og har Gore Tex Pro Shell som membran. Prisen var på den tid omkring fem tusen, noe som er i meste laget for ei jakke. Jakken har blitt brukt på utallige av mine turer de siste årene. Både vinter og sommer.
 
Under armene er det gode glidelåser for lufting. På brystet er det også gode lommer på begge sider. Alle glidelåser har hemper for enklere betjening med hansker/ votter. Alle glidelåser er av type Ykk og er vanntette.
Jakken har en stor og romslig hette som har gode innstrammingsmuligheter rundt hals, samt i nakke, og i bakkant for justering av lengden fremover. Jeg savner fleksibel streng i hetten.
Rundt armene er det borrelåsinnstramming som fungerer bra. Jakken har også en romslig innerlomme som er lett å komme til. På vestre armen er det en liten lomme som jeg bruker til mobiltelefonen.
Jakken har lang rygg og innstramming rundt midjen.
 
 
Fordeler:
 
-  Lett
- Kjempebra kvalitet
-  Slitesterk
-  God passform
-  God romslig hette
 -  Gode glidelåser med hemper
-  God vanntetthet ( har ennå til gode å bli våt i denne )
 
 
Ulemper:
 
 
-  Dyr
-  Tilgjengelighet (vanskelig å få tak i )
-  Streng i hetten
 
 
 
Konklusjon:
 
 
Denne jakken har blitt min nye favoritt. Jeg bruker den i skogen og i fjellet. Den er solid og lett. Den fyller rett og slett alle mine krav til ei god ytterjakke. Jeg kan anbefale denne på det aller varmeste!!
Du kommer helt sikkert til å bli fornøyd.
Løp å kjøp!
 
 
 

Test tur:

Test tur:
 
I dag var jeg ute på en litt spesiell tur. Jeg har mye nytt utstyr som må testes. Været i dag har vært helt forferdelig! Det har regnet og sluddet hele dagen. Det har mildt sagt vært hustrig. Egentlig passet dette meg midt i blinken.
Planen for turen var å bli våt, kald og kaffe tørst....Høres kanskje ut som en litt sær tur å planlegge, men alt har sin hensikt ;)
 
Jeg vil ikke navngi plassen jeg var på i dag. Enkelte områder vil  jeg ha for meg selv.
 
 
 
 
 
 
 
Isen er i ferd med å brytes opp på vannet. Det blåser kraftig. Det må være omtrent kuling i kastene...

 



torsdag 7. november 2013

Borgpollen:

Borgpollen:
 
 
Området der jeg bor har et særdeles rikt fugleliv. Her er det endene og svanene som dominerer artsmangfoldet. Det er svært mye stokkender, men også mange andre arter viser seg støtt og stadig. Laksender, Silender og Kvinender er vel de vanligste. Det er titalls svaner som holder til i pollen. Svanesang er vanlig til alle døgnets tider....Jeg liker det. Det er noe eksotisk ved sangen, eller bråket som noen sikkert vil kalle det ;)
Det er kaldt ute i skrivende stund. -4 viser termometeret, og pollen fryser sakte igjen. Nordlyset blafrer på himmelen og det vel på tide å kapitulere.... 
 
 
Stokkand.
Stokkanden er vår vanligste andeart, som finnes ved alle slags stillestående og langsomt flytende vann, selv på svært små vann midt i storbyer. Stokkanden kan bli veldig gammel, det finnes ringmerkede eksemplarer som beviselig er over 25 år. (Wikipedia )

Kvinand
Det norske navnet på denne andefuglen stammer av hannens karakteristiske kvinende vingelyd under flukt. På engelsk kalles imidlertid denne andefuglen for «gulløye» (goldeneye), noe som stammer fra den karakteristiske gullgule fargen på øynene hos denne arten

onsdag 6. november 2013

Store Krenggårsvatnet:

Store Krenggårsvatnet:
 
Siden det har blitt mange småturer i høst, mye jobbing og diverse, så har jeg fått en del etterslep på turrapportene mine. Denne lille turen tok jeg litt tidligere i høst. Skal prøve å bli litt flinkere til å få turene litt kjappere ut...
 
Denne flotte plassen er bare en kort kjøretur fra min lune hule. Etter ca 10 minutter så svinger jeg av veien opp mot Nykmark. Jeg kjører til veis ende. Her er det en liten parkeringsplass. Dette er et mye brukt område for turgåere og er et fint rekreasjonsområde generelt. Stien opp mot Store Krenggårsvatn er lettgått og bærer preg av at den er mye brukt.
 
 
 Dette bildet er tatt fra midt i stigningen.Vannet jeg skal til ligger på 260 meters høyde. Jeg brukte grovt regnet rundt en god halv time på turen opp. Kanskje 40 minutter. I det jeg går sikk sakk mellom sølepyttene, skremmer jeg opp to flokker med ryper, med opptil 10 ryper i hver....
Utsikten på bildet over er ned mot Grønlivatnet.
 
 
 Jeg mener å huske at fjellet i bakgrunnen er Kartstaven. Den liger litt nord-øst for vannet. Rett øst ligger Justadtinden ( sees ikke på bildene )
 
 
 
 Når jeg kommer opp til vannet får jeg øye på ei lita koie. Mener å huske at det var Vestvågøy jeger og fiskeforening som satte den opp i sin tid. En riktig så koselig plass, og et koselig krypinn i dårlig vær. Dette er et populært turmål, spesielt vinterstid.
 
 
 
 
 
 Jeg kikker på kartet og finner ut at det renner en liten bekk inn i vannet. Bekken starter fra et lite tjern som ligger rett øst av Kranggårsvatnet. Jeg drar frem fiskestanga og fisker her en times tid. Tjernet er fullt av gress og siv, noe så gjør adkomsten min begrenset. Jeg får noen små sardiner som ikke er stort større en sluken jeg fisker med.... Storfisken uteblir. Som vanlig.
 

søndag 3. november 2013

Lofoten pictures:

Lofoten Pictures:
 
En liten samling av bilder. Bildene er tatt litt rundt omkring, men alle er tatt i nærheten av der hvor jeg bor. Lofoten er en nydelig plass!!  Jeg skal legge ut flere under denne etiketten etter hvert.
 
 




 






lørdag 2. november 2013

Bygevær:

Bygevær:
 
Det er vekslende vær her i Lofoten for tiden. Tidlige kvelder fører naturlig nok til at det blir mere innetid enn normalt. Deler av denne tiden bruker jeg til planlegging av nye turer. Det er viktig å ha planene i orden. Og ikke minst backup- planene....
 
Jeg var en liten rusletur med ungene tidligere i dag. Meningen var å ta noen bilder av stokkender eller noen svaner. Opp i alt maset og kjaset glemte jeg utrolig nok kameraet...
 
Har tatt lite spennende bilder i det siste. Etter en leterunde på Pc'n fant jeg dette bildet på harddisken. Bildet tok jeg sist helg, og det viser kraftige snøbyger som er på vei inn mot land.
 
Jeg har alltid vært fasinert av dårlig vær. Utfordringen er jo at det er så kjipt å stå i regn og vind å ta bilder....får vel prøve å bli litt flinkere til dette i tiden fremover.
 
Satser på en mini-tur i morgen. 
 
 
 
 

fredag 1. november 2013

Nordlys:

Nordlys:
 
 
Det har vært dårlig vær i det siste. Mye vind og regn, men i blant skinner det opp slik som her. Her er klokka 02.00 på natta. Bildet er tatt i nærheten av Henningsvær under nattarbeid for Lofotkraft. Jeg hadde ikke stativ med meg så det ble sånn høvelig.
God natt.