ÅRETS FØRSTE FISKETUR:

FISKELYKKE!

 

 

Årets første fisketur er et faktum. I går lå isen flere cm tykk over store deler av vannet. I dag lå det bare noen rester igjen inne med land. Det har vært varmt i luften de siste dagene så det tiner fort for tiden. Det er blikkstille i kveld. Jeg var nødt til å prøve meg. Angrer ikke på det nå...Middagen for morgendagen er i boks. Fire stykker ble det til sammen. Jeg fikk ikke veiet de, men tipper den største kan ha vært opp mot 7-800g. Den ga meg jaffal en real fight, utrolig nok etter hvor kaldt det er i vannet.

De to største er sjøørret, en brunørret og en røye.

 

 

 

 



Å fiske i slike omgivelser er medisin for sjela. Storlomen som suser over hodet og rypa som styrer på like i nærheten. Fisken biter og elvene bruser etter alt smeltevannet. Går det ann å ha det bedre!!

 

 

TOPPTUR OG OTER:

TOPPTUR OG OTER:

 

 

 

Fiskestanga, kniven og Gps'n er pakket i sekken som alltid. Det er på tide å få maskineriet i gang igjen. Det er lenge siden sist jeg hadde meg en skikkelig fjelltur. Huset er snart ferdig og jeg stresser ikke så mye med det nå lenger. Hodet mitt var klar for en tur i dag. Egentlig har det vært klar for tur lenge. Jeg bruker mye tid på friluftslivet. En merker det spesielt når en bruker tiden til noe mer produktivt. Det går an å omprioritere en stund, men til slutt melder suget seg igjen, og jeg må på tur.

 

Turen i dag hadde en litt spesiell vri. Det var en letetur etter fiskesnella mi, som jeg mest sannsynlig har latt ligge igjen en eller annen plass i skauen ;) Selvsagt var det den dyreste og den beste snella som fikk seg en ufrivillig overvintring i fjellet. Jeg har hatt en liten formening om hvor den kunne ligge, men det håpet forsvant i det jeg så all snøen der oppe...

 

Jeg bestemte meg heller for å ta en liten topptur som en slags "plaster på såret". Det virket! snella ble glemt i det jeg kom opp på toppen, og så den fantastiske utsikten. Det er noe helt spesielt med overskyet vær, med skyene hengende trykkende rundt fjelltoppene....Det blir liksom litt mystisk.

Fjellet heter Hornstinden og er sånn ca 360 meter høyt.

 

 

Det mest spesielle på hele turen skjedde egentlig på nedturen, nesten framme ved bilen. Ozzy sprang etter en stor oter over en svær myr. Oteren er ikke akkurat noen sprinter ( for så vidt ikke en Drever heller), men han ingen problemer med å ta igjen oteren....Jeg stod oppe på en bergknaus og oppserverte det hele. Uten kamera selvsagt.... Jeg tenkte det ville ende i et basketak, men bikkja bare kikka oteren inn i øynene, før han tok helomvending og kom tilbake til meg. Det hele skjedde i fart og så nesten litt komisk ut. Synd jeg ikke fikk bilder eller film av hendelsen.

 

Den dårlige bildekvaliteten skyldes at et batteriet til speilrefleksen ble byttet ut med et nytt enda dårligere batteri....godt jeg ikke er på langtur. Jeg måtte bruke mobilen i dag.

 

 

 

 

Denne steinen er det sikkert mange som har søkt le og ly under.

 

Utsikten fra Hornstinden. Valberg heter plassen.

 

Utsikten fra Hornstinden. Malnes vises oppe til høyre.

 

Isen er i ferd med å gå opp på de lavere liggende vanna, men her oppe ligger den nok noe lenger..

 

Snøhuletur:

Påsketur:

 

Endelig kom påsken og flere dager med fri fra arbeid. Elektro installasjonen i huset ble unnagjort i løpet av de første dagene av påsken. Jeg fikk endelig tid til en liten skitur med min eldste datter! Kondisen er på bunn. Det blir jogging igjen til våren.....

Vi gikk ikke lengre enn en kilometer, men det er langt nok i rufsevær. Det blåste og snødde kraftig. Sikten var til tider lik null. Det pleier å være slik, at når det er fint vær i sør er det drittvær i nord...

 

 Vi laga oss ei snøhule hvor vi satt i le for vind og snø. Her kosa vi oss med påskegodt, kakao og appelsiner.

 

 

 

Jentungen kosa seg på påsketur.
 

Kakao og trekopp er et must på påsketur. ( Legg merke til appelsinmannen på bildet... )