Ørret typer:
Tenkte jeg skulle legge litt informasjon rundt ørret og ørret- typer. Det er nok mange som ikke hvet forskjellen på vanlig ørret og sjøørret...
Denne informasjonen er hentet fra Wikipedia. Unntatt bildet som er fra i sommer.
Vanlig ørret
Navnet
ørret eller
aure stammer fra den
norrøne beskrivelsen av denne fisken,
aurriði – den som rir eller farer fram og tilbake på
auren, altså grusbunnen, i gytetiden.
Ørret har karakteristiske prikker langs flankene og på ryggen. Det er en laksefisk med to
finner på ryggen, hvorav den bakre kalles fettfinne. Grunnfargen kan variere fra nesten blank til mer brun og rødbrun. Buken er lys og ryggen mørk eller mørkere enn flankene. Prikkene kan variere i farge, størrelse og intensitet, fra nesten sorte til røde, og finnes over hele fisken, unntatt i buken. Vannkvalitet og føde påvirker utfargingen, i tillegg til naturlige forskjeller som følge av stor
genetisk variasjon.
Sjøørret, som er
anadrom,
bekkeørret,
fjellørret og
innsjøørret finnes naturlig i
Norge.
Ørret er en
rovfisk, som også spiser sine egne artsfrender (
kannibalisme). Den
gyter helst i rennende vann, men altså ikke alltid. Sjøørret, som er anadrom, går altså opp elva til fødeplassen for å gyte. Ørret gyter også gjerne flere ganger gjennom livet.
Typisk legger gytende hunner 1 000–2 000 egg per kilo fisk. På våre breddegrader er gytetiden som regel i oktober-november. Hunnen legger seg på siden og bruker
sporden til å grave en gytegrop, som regel på en elvebunn med grus og småstein med en diameter på 0,5–3 cm. Yngelen klekkes etter cirka fire måneder, avhengig av temperatur og variant. De første ukene lever yngelen av den såkalte
plommesekken, ei «nistepakke» yngelen klekkes med. Etter 4–6 uker går yngelen over til å spise fast føde. Yngel og småfisk spiser
krepsdyr,
insektslarver,
bløtdyr og andre småfisk. Ofte går de større individene etterhvert over på fiskediett og får en raskere vekstrate.
Sjøørret (
Salmo trutta trutta) regnes som en
underart av
ørret (
Salmo trutta), men klassifiseringen av denne fisken er fortsatt ikke endelig avklart.
Sjøørreten er
anadrom, det vil si at den foretar næringsvandring ut i
havet ved en viss alder/størrelse, men den vandrer tilbake til fødeplassen i elva for å gyte. For å kunne vandre fra
ferskvann til
saltvann må fisken gjennom en
smoltifiseringsprosess. For ikke å dø av uttørking på grunn av
osmose, mens sjøørreten er i salt havvann, må den drikke saltvann og samtidig skille ut salter gjennom gjellene for å opprettholde saltbalansen i kroppen. Avkom av sjøørret er i utgangspunktet ikke anadrom og kan gjennomføre hele livssyklusen i ferskvann. Årsaken til at enkelte individer smoltifiserer seg for utvandring i sjøen kjenner ingen med sikkerhet, men den mest nærliggende teorien er at det er individer med høyt
stoffskifte som går igjennom denne prosessen.
 |
| Vanlig ørret til venstre og sjøørret til høyre ( begge fisket med mark av jentungen!) |
I
Norge lever sjøørreten mer eller mindre tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan bli over 14 kg med en sjeldenhet. Gjeldende norgesrekord er 19.6 kg, og ble tatt i lakselv i Finnmark i 2004.
[1] Den blir gytemoden etter 5-7 år. Under gytevandringen går den opp i ferskvann og
vassdrag på lik linje med
laksen. Sjøørreten kan like gjerne danne gytepar med ferskvanns-ørret som med annen sjøørret.
