Flakstad del 2.
Jeg sover alltid godt i telt. Denne natta var ingen unntak. Jeg våknet klokken 12.00 av at det var varmt i teltet. Det var sol og fint vær ute. Kaffe ble kokt opp og jeg satte til livs Eldorado sin turmat, havregrøt. Jeg er i utgangspunktet ikke noen havregrøtmann, men denne var særdeles god. I havregrøten var det rosiner, nøtter og epler. I tillegg ble jeg god og mett av denne posen. Jeg gikk faktisk i 10 timer på denne ene posen med havregrøt, før jeg inntok et nytt måltid!!
Her er utløpet til det som jeg trodde var et ferskvann...
På vei opp i fjellet kom jeg over denne krabaten. Den lå helt i ro under denne steinen. Avstanden var ikke mer en 2 meter.
Jeg har lagt med en liten bildeserie av pusen på bildene under..
Turen i dag var en smule mer strabasiøs inn enn i går. Et par bratte partier som virkelig fikk melkesyren til å sette inn, måtte til for å nå målet. Typisk Lofoten. Opp og ned hele tiden. Akkurat denne strekningen minner meg om noen av partiene opp Kinsarvik i Hardanger.
På bildet under ser vi hvordan skylaget dannes over Skottind, Ballstad.
Jeg bruker god tid på turen. Det er det som er meningen. Med 25 kg på ryggen kjennes det i bena i dette terrenget. !
Jeg har tatt med meg Hilleberg teltet på denne turen. I følge værmeldinga var det meldt mye vind. Fra 18- 20 ms på søndag. Jeg tar ingen sjanser, staikaen er mye mer vindstabil enn ringstind teltet. Ut på ettermiddagen kommer jeg frem til Vassvik-vatnet. Rett i overkant av dette ligger også Straumøy-vatnet. Her var det fint, og jeg bestemmer meg for å slå opp teltet innerst i dalen (på bildet under).
Ut på kvelden bestemmer jeg meg for å prøve fiskelykken i Vassvik-vatnet. Vannet ser tilsynelatende dødt ut, men etter en stund ser jeg tegn til liv i overflaten. En liten yngel viser seg, og drømmen om storørret lever videre mens jeg fortsetter å fiske. Etter 2 timer med med fisking rundt nesten hele vannet, gir jeg opp. Jeg må ta til takke med en Eldorado, kylling i karrisaus i stedet. Mett og god gikk jeg til sengs ca klokken 24.00.
Jeg går ut i fra at det er Straumøya som vises på bildet under.
Dag nr 3 våkner til at det blåser noe vanvittig. Det river i teltduken! dagen i dag er beregnet til ren avslapping og kanskje litt fisking. Det gjør ingenting om jeg blir liggende litt ekstra i teltet.
Det begynner å regne og tordne.....det er fantastisk å oppleve værforandringene slik. Det skjer fort her oppe i fjellene i Lofoten. Klokken 17.00 regner det fremdeles og jeg har ennå ikke forlatt teltet.
Jeg sitter å tenker på alle de store blanke ørretene som sikkert svømmer rundt der oppe. På nytt melder fisketrangen seg, og jeg trosser det sure været. Men denne gangen er været i det sureste laget. Oppe ved vannet blåser det så kraftig at jeg har store problemer med å holde balansen. Det er som om værgudene har diskusjon med seg selv om hvilken vei de skal sende vinden, for den kommer fra alle sider, og på en gang!!
Uansett hvor jeg står og uansett hvor jeg går, blåser det akkurat like mye. Med en 3-14 grams spinnstang er det nesten umulig å fiske. Jeg får rett og slett ikke føling med sluken. Med den store fete ørreten fremdeles i tankene går jeg ned til teltet igjen. Temperaturen har sunket til 4 grader når jeg ankommer leiren.
En kveld jeg satt rundt kaffebålet, kikka jeg bort på steinen (bildet under). Jeg syntes denne så noe kjent ut. Etter å ha kikka ei lita stund, så jeg til min store forundring at den lignet utrolig mye på en indianer som ser ut over elva. Stilig!!
